NIKOLAI ASTRUP

Vi på STFO1 var på ein ganske fin tur til Bergen på tirsdag (16.02). Vi har både prøv oss på å lage sjølvportrett i glass og gått ein runde rundt på KODE 4 der det var Nikolai Astrup utstilling.

Nikolai Astrup blei født 30.august 1880 i Bremanger. Han var ein norsk kunstnar. Han var ein av de viktigaste biletekunstnarer i 1900-tallet. Alle hans bilder er særpregande og har som oftast motiver fra heimebygda Jølster.

Heilt på begynnelsen så fikk ikkje Astrup lov av faren sin å male eller bli kunstner. Han meinte at han burde bli prest som han sjølv. Han reiste til Kristiania til for å lære seg korleis å bli prest.

Etter lang tid med overtale fikk Nikolai Astrup lov å begynne med kunstnar delen. Han gikk på malerskolen og der utvikla han  seg meir og meir.

Mangen av verka hans no er i Jølster, heimeplassen hans. Noken er i Bergen, mens på utlån blei dei transportert heilt til London.

Mest intresserande for meg var Jonsok bål bildet han har laga.

Komposisjonen av det bildet er ganske fin og ryddig. Fargene er ganske mørke, men den gjør forsatt at den er ganske inspirerande bilde.

Måten Astrup malte det bildet på er på ein måte heilt utrolig. Den ligner litt på eit bilde. Du ser nesten ingen harde penselstrøk. Alt er ganske "smooth" og intreserande.

Dette bilde har også ein liten bakgrunn. Astrup fikk aldri lov å vere med på Jonsok feiringa på grunn av at faren hans meinte det er ikkje så bra for religionen. Bildet er kalla "Jonsok feiringa" og han sneik seg alltid bort på den nærmaste jonsok feiriniga og malte den han ser. Det finst fleire jonsok feiring bilder som eg veit Astrup har laga. Alle er mala på ein visst avstand, fordi han har aldri vært med på ein. Han har bare sett på.

Eg valgte akkuratt dette bildet på grunn av at eg syns det bildet er ganske fasinerande. Den er ganske fin og farge bruken er kjempe godt gjennomtenkt. Bildet ser ikkje ut som maleri, men ut som et bilde.

CORRADINO DÁSCANIO

Hei igjen :)

Idag skal eg fortelle litt om Corradino Dàscanio.

Corradino Dáscanio var en italiensk ingeniør. Han var den første som designet den første helikopteren og sist og ikkje minst den første scooteren. Han var ganske kjendt for verka sine i løpet av verdenskriger. Men no skal vi sjå nærmare på scooteren han lagde.

Dáscanio var utfordret av Ferdinando Innocenti for å lage en kjøretøy som var lett å kjøre for både menn og damer. Kjøretøyet skulle ikkje være så tungt, måtte rømme to personer og aldri gjøre sjåføren og passasjeren skitten. Carradino tok utfordringen og lagte den mest kjende scooteren i hele verden som blei kalt for "Vespa".

Den første "vespa" scooteren blei laga i 1946. Den var i helt nøytral farge som var hvit. Scooteren blei bygd på ein ganske bra måte og alt var godt gjennomtenkt. Girkassa på en slik scooter blei plassert på rammen og moteren er plassert direkte på bakhjulet.

Beskyttelsen som også vert kalla for "skjold" blei plassert heilt fremst  som holder sjåføren rein og tørr i forhold til den åpne fronten på alle motorsykkler som Dáscino var ikkje særleg glad i.
Carradino prøvde å rette bruken av en slik scooter mot begge kjønna. Den er ganske lett å kjøre og ganske lett å forstå hvordan den funker. Scooteren har en stor lys som er plassert midt på ramma og en stor sete plass.

I 1946 då den første "Vespa" scooteren blei laga var den ganske kjendt. Etter kvart kom det fleire ulike farger og litt forskjellige designer.
Siden 2005, rundt 16 millioner i 130 ulike modeller solgt. No kan du finne fleire enn bare ett farge på markedet.

NORA GULBRANDSEN

Nora Gulbrandsen

Vi på kunst og formkultur snakker om Internasjonal kunst, arkitektur og design. Då skulle vi velge ein av designa til Nora Gulbrandsen. Eg valgte denne koppen som du kan se på bildet ovanfor.

Koppen er laga av porselen. Den har en liten gjennomgang med fargar fra bunnen til toppen. Det går fra mørkeblå til helt hvit. Den er dekorert med gulldetaljer som gjer at koppen ser meir intreserande ut. Formen på koppen er eigentleg ganske vanleg, men bunnen er laget med ein ganske intreserande form. Det ser ut som et fjær. Hankelen er ganske morsom med en sving rundt i den.

Etter mi meining så er koppen inpirert av gamle dager. Den er elegant og ligna på de koppane som rike familiar hadde eller kongane hadde.

Eg valgte akkuratt dette kunstverket til Nora Gulbrandsen på grunn av at eg syns den var ganske intreserande og det er på ein måte min stil. Eg kunne ha godt kjøpt sånn og ha ein slik kopp heime hos meg.

"SPACE"

Hei igjen :)

For noken veker siden fikk vi på STFO1 ein oppgava for å lage ein modell av stol eller ein sitteredskap. Det blei eg kjempe glad for, fordi eg liker utfordringar og liker å lage modellar av noke som faktisk kunne ha blitt lagd i virkeligheta ein gong i livet. Her er min stol med forklaringa korleis eg lagde den :)

Stolen min har fått navnet "Space". Navnet sier ganske mykje av seg sjølv, men eg forklare alikavel kva eg meinte med det. Med navnet "Space" prøver eg å vise meg. Eg liker av og til å vere åleine. Denne stolen gir brukaren litt privat plass, fordi rommet du sitter i er inni stolen. Den kutter vekk alt som er rundt og der kan du slappe av med litt stillhet og ro. 

Stolen er malt med ulike fargar og denne malinga forestiller ein sommer kveld på fjellet der himmelen er ikkje heilt svart med har i seg oransje og gule fargar.




1. Idé

Etter mangen forsøk med ulike typer sitteredskap fann eg den eg ville vidareutvikle. Det var nemleg denne stolen eg lagde :)

Denne stolen beskriver mest meg og korleis eg liker å ha det.

På tegningen min kan du sjå korleis eg hadde tenkt å gjøre det. Sjølv om eg gjor om nokon av delane så er eg ganske fornøyd med resultatet.













2. Prosessen

•     Først har eg skjært opp 4 like trekantar i ein ganske tjukk papp.
•  
•   Så har eg taipet tre sammen slik den ser ut som på bildet. Som ein trekanta pyramide uten ein side. 
•   
•   Den fjerde trekanten skulle ha ein opning i derfor tok eg ein passar og så slo eg ein stor runding på pappet og skjærte den ut med kniv. Som så på bildet til høyre.
•    
•  Deretter taipet eg denne trekanten på også.

3. Trekanta pyramide

• Etter at eg har taipet sammen trekanta pyramiden har eg dekka heile figuren med maskeringsteipen og malt den med vanleg hvit akrylmaling.
• 
  
• På bildet kan du sjå også en liten trekant. Denne har eg gløymt å dokumentere undervegs, men denne er lagt på akkurat samme måte som den store. Bortsett fra at den små ikkje har noke hol i seg.

4. Maling

Da eg begynnte å male visste eg ikkje heilt kva eg skulle gjøre for å få den effekten eg ville ha. 

Da bestemmte eg meg bare for å sette i gang og klæsje noken fargar på den. 

Overraskandes så funka det og blei til ein ganske stilig stol. 

Etter det tok eg ein kulepenn og tegna eg på fjell som seinare skulle bli malt svart (som du ser på bildene).

Etter at eg har blitt ferdig å male limte eg fast foten på stolen med limpistol.

5. Sittepute

 Denne puta har eg sydd av eit sånn mjuk stoff eg fann heime.

Så stappa og litt bomull oppi for at den skulle vere enda mjukare.

På bildet her til høyre ser du korleis denne puta ser ut da den er inni stolen.

6. Ferdig

Då var det ferdige produktet på plass :)

Eg hadde det kjempe kjekt med å gjere denne stolen. Blei ganske fornøyd med den og håper på fleire slike oppgaver. 

Mvh Kasia fra STFO1

😠SINNATAGGEN😠

Sinnataggen er ein skulptur i Frognerparken i Vigelandsanlegget i Oslo. Den viser ein sint og naken gutt.

I kunst og formkultur timane holder vi på å snakke om Gustav Vigeland og verka hans. Eg tok for meg Sinnataggen. 

Denne skulpturen av den lille gutten reknes som Gustav Vigeland sin mest kjent utrykk. Den blei modellert av Vigeland i 1928 og til slutt så blei den 83 cm høg.

Sinnataggen blei støypt i bronse og blei satt opp som ein av dei 58 skulpturene på "Broen" i Vigelandsanlegget i 1940.

Sinnataggen har dessverre blitt utsatt for hærverk og er også blitt sjålet, men til slutt har den kommet til rette igjen. 





Eg valgte denne utrykket til Gustav Vigeland, fordi den var den mest intreserande og mest kjente verka hans. Eg ville få vite meir om den og materiale som vert brukt i laginga. Den er også den mest fasinerande for meg og mangen andre.